Jeg mener at luksus i utgangspunktet er svært personlig. Det som er luksus for meg, er ikke nødvendigvis luksus for deg. Når man først klarer å se dette så vil mange klare også å finne luksus og glede i mange hverdagslige ting.

Økonomisk luksus

Overalt så ser vi rike personer, kjendiser og andre som lever et svært spesielt liv omgitt av materiell luksus. De har penger nok til å kjøpe privatfly, omgi seg med tjenere og bo i hus fylt med uerstattelige gjenstander. Dette blir målestokken for oss, men det er en relativt urimelig målestokk. Hvis alle skulle ha en slik økonomisk luksus, hvem skulle da laget produktene som vi vil kjøpe? Det må være en balansegang.

Sosial luksus

Familien vår, vennene våre og alle de andre som er rundt oss det er sosial luksus. Det handler om at vi har personer som vi ønsker å være sammen med og som ønsker å være sammen med oss. Dette er ikke så enkelt som noen får det til å virke. Ensomhet er et problem for veldig mange, spesielt i den vestlige verden. Dessverre så oppdager mange at det å ha penger ikke hjelper når det virkelig teller. Vi trenger alle andre mennesker for å ha det best mulig.

Valgmuligheter – luksus

Vi stilles ovenfor mange forskjellige valg hver eneste dag. Mange av dem styres av økonomien. Har vi råd til å ta opp et lån eller ikke? Kan vi si nei til den kjedelige jobben eller er vi helt avhengig av den. Samtidig så vet vi i Norge at det finnes svært mange økonomiske sikkerhetsnett som vil hjelpe oss å ikke sulte. Derfor har vi litt mer handlingsrom enn fattige i andre land hvor det å sulte i hel faktisk er en realitet. VI bor også i et land hvor vi kan si hva vi vil, vi kan velge å engasjere oss i politiske saker, uten å frykte å bli drept. Dette er en luksus i land hvor en diktator styrer hverdagen.