Uansett hvordan man tolker begrepet luksus så skaper dette misunnelse. De som ikke har luksus vil ha det. Ofte bruker man vold og krig er en naturlig konsekvens av en krangel om ressurser, eller en krangel om luksus. Derfor må man finne nye måter å fordele de ressursene som finnes. Myndighetene har prøvd, kanskje det er på tide for folk flest å gjøre noe.

Respektere egen luksus

Det er utrolig hvor lett det er å glemme hvor privilegert man faktisk er som lever i Norge eller i andre vestlige land. Men vi kan ikke forandre på ting uten å faktisk forstå hvor bra vi har det. Vi må gi opp noen av våre fordeler, men i praksis så vil dette ha minimal påvirkning på hverdagen vår hvis vi ser på hva som er viktig i livene våre. Samtidig så må vi også klare å opprettholde en fungerende økonomi. Så det å leve uten penger og uten å kjøpe noe vil heller ikke være en løsning. Det må være noen som lager produkter og noen som kjøper produkter, ellers så får man flere problemer. Så det å bare gi opp livsstilen vår er ingen langsiktig løsning.

Jobbe fra grasroten og opp

Det er mange som har prøvd forskjellige politiske løsninger som skulle sikre at ressursene ble bedre fordelt. Noen har lyktes bedre enn andre, men dette er selvsagt avhengig av hvem man spør. Det som ser ut til å gi å være levedyktig er at man jobber fra grasroten og opp. Et eksempel er mikrolån som gis til kvinner så de kan få muligheten til å starte opp en liten bedrift. I mange tilfeller så har dette vist seg svært effektiv, i andre mindre effektiv. Men alt tyder på at fordeling av ressurser må gå denne veien, problemet er bare at ingen vet hvordan man skal organisere dette på en effektiv måte.

Enkeltindivider

Fokuset må nå flyttes fra systemer og politiske selskaper til enkeltindivider. Vi vil definitivt fremdeles ha behov for politiske systemer, men viljen til å skape forandringer må komme fra individene ellers så stopper det hele opp før det klarer å skape den endringen man trenger. Det er også helt klart at for å skape en varig endring så må folket være med. Det høres ut som en klisje, men det er fordi det stemmer.